fredag 11. september 2009

Video fra 5.september

Skal se om jeg får ordnet videoformatet og lagt det, tar bare litt tid.

5.september...en dag til ettertanke.

Lørdag 5. september fikk jeg testet grensene mine, til det ytterste, hva høyde angår ihvertfall.
I april, til min runde bursdag, fikk jeg ett gavekort på tandemhopp. Servert litt tvilende overentusiastisk av Hilde, som hadde fått til seg selv også, av sin kjæreste.



Etter mange avlysninger i hele sommer, så fikk jeg telefon da lørdag morgen, at nå måtte jeg bare være klar, for det var perfekt hoppevær. Instruktøren, og hoppe-kompisen min på bildet, het Simen, og han var kjempelflink. Fikk opp stemningen, samtidig som at følelsen av trygghet ble noenlunde opprettholdt.


Flyturen opp var 12 min lang, det virket som en hel evighet, samtidig så var det så uungåelig kort tid til "the big step"


Et bilde av Hilde med sin instruktør.
Helt rolig og avslappet når vi startet, ikke fullt så rolig på toppen.

Men da var det ingen vei tilbake, før jeg visste ordet av det, så hang jeg med beina utenfor flyet og dinglet, også var det fritt fall.

Baklengs salto, mens jeg fanatisk gikk igjennom alle punktene jeg skulle huske på.
Armene i kors over brystet, hodet godt tilbake, så instruktøren ikke får et bakhode i ansiktet og besvimer (er så kjekt med alle disse tingene som kan gå galt :P), også har jeg ikke glemt noe nå??? Beina, å p***er, de skulle jo legges bak/opp til rumpen, rakk jeg det? phew! Puste, det var det ja.. , også ut med armene, og fly.


Det går rimelig fort unna, 200km/t, i 50 sekunder med fritt fall. 50 sekunder er mye.







Med oss hadde vi da fotografen/kameramannen, som forfulgte oss på ekte kjendisvis.
Litt sånn følelse som det må være å bli sparket ut av redet. Men å være vektløs i fritt fall, var helt villt, og utrolig deilig.



Så har jeg da hoppet ut av fullt fungerende fly, i 12800 fots høyde. Frivillig. Festet til en kar som har en sekk på ryggen. Angsten sparket meg i magen når jeg fikk to klapp på skuldrene, da skulle skjermen løses ut, og eneste jeg tenkte var at nå får vi se om selen holder eller ikke..
Den gjorde nå engang det, og så var det rolig seiling, med fabelaktig utsikt. Noe høydeskrekk på 800 meters høyde, for da så man bakken veldig klart, og det ble veldig høyt.



Her er vi, trygt på bakken tilslutt, 3 minutter etter at vi hoppet ut av flyet.




En opplevelse for livet.