Anno 2012
Skal vi prøve igjen da?
Er tross alt bare ett år siden sist jeg laget ett innlegg her.
Det har skjedd litt på hjemmefronten, men det kommer det innlegg om senere, jeg lærer meg nederlandsk, og jobben er det samme. Enn så lenge.
Jeg har farget håret igjen, til glede for noen, og irritasjon for andre, julegave-shoppingen og -strikkingen er i gang.
Evighetsprosjektet mitt ble ferdig i tide, dobbeltstrikket teppe, i keltisk mønster, i mes. egyptisk bomull. Stort ble det også. Andektig gitt bort i gave til nybakte foreldre.
Det var ikke bare-bare, og det er første og siste gang jeg strikker ett slikt teppe.
Men, for å skryte litt, så ble det veldig bra.
Julestrikken blir det da ikke lagt ut bilde av før etter jul, merkelig nok :)
Vi hadde forresten en 2 ukers ferie på Kreta i år, det var fantastisk, spesielt med tanke på det, eh, fine sommerværet vi fikk i Norge i år. Så til ære for sommeren, og nå vinteren som vi er i; her kommer det bilder;
La oss starte med ett for å få den rette stemningen, 30 grader pluss, sol, blå himmel, kunne være litt kaldt i vannet, men fabelaktig ellers.
 |
| Coenraad, Crete PD. |
Det ble en rett så aktiv ferie faktisk, med utflukter, både arrangerte, og på egen hånd.
Moped er ett yndet fremkomstmiddel på Kreta, både for turister og fastboende. Du trenger ikke bry det om parkeringsplasser, smale veier, fartsgrenser, andre trafikanter, gående, igrunnen ingenting. Med mindre du er turist, som bruker hjelm, og får hjertebank når to biler, og en buss, passerer deg på motorveien. Samtidig...
For man kan kjøre på motorveien med moped må vite. På veiskulderen da.
Skjønt jeg ble litt nervøs (les;tisset nesten i buksen av skrekk), når en politibil kjørte bak meg, og begynte å blinke til siden.
Lettelsen var til å ta og føle på når det viste seg at de bare signaliserte tidlig, for min del, at de skulle ta av, og derfor ikke freste forbi meg.
 |
| Charlotte på fjelltur. |
Men, moped er veldig greit å farte rundt på, når man vil se noe mer enn de mest besøkte turistfellene.
Vi kjørte veldig mye i fjellene, og fant bortgjemte småbyer, appelsin- og olivenlunder, små tavernaer, saueflokker, og huggorm ( den slapp fra det med skrekken, den holdt på å bli meget så flat).
Vi kom over ett sted, som så ut som om det var sakset fra et feriemagasin med reklame for Maldivene. Langgrunt, hvit sant, blått hav, sol og varme. Vi la oss til, betalte for solsenger og parasol, og gikk for å dyppe oss i dette innbydende vannet. Vi kunne like gjerne prøvd isbading.
Snakk om lureri. Det var så kaldt, at det ikke hjalp å holde ut litt, for så å bli temperert, det fortsatte å være kaldt. Fyttekatta.
Man kan som sagt se mye rart på slike fjellturer.
Denne karen har nok ligget der en stund, jeg tror det er etter en sau/vær. Eller en geit.
Det var ikke det siste vi så på turen.
Det fine med slike turer, er alle tavernanene med lokale spesialiteter som dukker opp.
Små, familiedrevet tavernaer, med ikke overveldende mye trafikk. Etter ett par timer på mopeden, så er det gost med avkobling.
Vi begav oss ut på organisert sykkeltur.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det 60km+
Riktignok var det vare 20km som var bortover/oppover, men alikevel.
Det var gode sykler, og morsom gjeng.
Jeg holdt meg mye i skyggen jeg da.
Hadde en veldig drøy oppoverbakke, ingen skygge. Da måtte jeg kaste inn håndkle når det var 1 km igjen. Jeg hang over styret, og trodde jeg skulle kaste opp. Eller dø. Eller begge deler.
Da kom følgebilen og plukka meg opp.
Heldigvis.
Ellers hadde det blitt nok ett kadaver i den greske fjellheimen.
Sånn apropos det med lokale spesialiteter.
Det kan lønne seg, når man får tilbud om å se på maten før man bestiller, å gjøre nettopp dette.
Og ihvertfall ikke bestille noe man ikke vet hva er.
Dette er agnfisk. Helfritert. Med hodet og hale, og øyne. Sikkert noe innmat også. *grøss*
Men har man bestilt, så får man være tøff nok til å prøve maten.
Jeg fikk i meg det meste, og det smakte helt greit.
Fisken til nabomannen så hakket mer innbydende ut, selv om også den lå og stirret på oss.
Vi besøkte også en storby eller to, det er også greit å få med seg, kjønt jeg er veldig glad det ikke ble mer enn to dager. Starbuck dukket plutselig opp, mens vi gikk der og svettet, og lette etter skygge. Iskaffen deres kan anbefales, den gikk ned på høykant.
Lykken ble enda større når dette kjente navnet dukket opp ifra ingensteds.
Det gjorde denne masete turistbyen overlevbar, den tiden vi satt fast.
Vi hadde nemlig hevet oss på en guidet tur til Knossos. Uten å vite at det var lagt opp til 2 timer + i hovedstaden i tillegg.
Knossos var varmt, og ovefyllt.
Frister ikke til gjentagelse.
En av de siste dagene tok vi bytur til Chania på egnhånd.
Fikk handlet til folket hjemme, og bare rota rundt på egenhånd. Denne kafèen falt jeg for.
Det var 2 fine uker, og jeg gjør det gjerne igjen.
Ett lite stemningsbilde, tatt på kvelden, mens vi står på en høyde inni Chania.
