Svangerskapsdiabetes, insulin, og følger av dette.

Det får visse følger av å bruke insulin hver dag når man er gravid.

- Tidlig igangsettelse.
Det er prosedyre, ihvertfall på sykehuset jeg sokner til, å anbefale igangsetting i uke 38.
Hvis man ikke bruker insulin, så settes man igang i uke 40 (ved sukkerintoleranse)
Informasjon om dette er greit å få, gjerne litt mer en i en bisetning fra gyn. 2 uker før.
"Ja, og du vet du skal igangsettes i uke 38? Ikke det nei, greit, men nå vet du det, hadetbra"
Jeg var sjokkskada frem til kontroll uken etter....

-Mulig insulindrypp under fødsel.
Det innebærer i så fall at min fantastiske plan om å bruke det store fine hjørnebadekaret på fødestuen
som smertelindring, det utgår.
Drypp og badekar er visst ikke aktuelt.
Men la meg nå ikke ta sorgene på forskudd, det ligger ingen garanti i at man må få drypp.

- Babyen skal overvåkes etter fødsel.
Kjekt å bli informert om før man settes i gang, så man ikke får fullstendig hormonell meltdown etter fødsel, når de tar med babyen bort fra deg. Da holder det med barsletårer.
Grunnen for overvåkningen er lavt blodsukker hos baby.
Mor, i dette tilfellet meg, blir lagt på en obs.post, ikke langt fra barnet, og blir tilkalt bl.annet for foring.
Far oppfordres også til å tilbringe tid på overvåkningen med den lille, gjerne alene.
Dette synes jeg er en fin ordning ihvertfall.

Igangsettelse kan være en kjedsom affære.
Da spesielt når man, som følge av insulinbruk, ikke får reise hjem i mellomtiden.
For mellomtid blir det.

Så sitter jeg her da, i mellomtiden, forutseende nok til å ha pakket med laptoppen, bok og smart-telefon,
MED lader, og venter på at tiden skal gå.

Det positive oppi alt dette er, at svangerskapsdiabetes som regel forblir akkurat det,  forbeholdt svangerskapet. Så det skal i teorien forsvinne så fort babyen er ute.
Og det ligger jeg visst godt ann til, takket være strengt kosthold, og insulinbruken min.

Så får vi håpe bekkenløsningen går samme veien.